NORDNORGЕ

СЕВЕРНАЯ НОРВЕГИЯ

СЕВЕР

 

HISTORIE

KULTUR

 

BILDER

AKTUELT

LENKER

 

 

 

< til startsida

 

 

 

 

 

 

Nordområdene

ARKIV aktuelle saker

 

MARS 2013
"Europas siste sovjetstat"

Norsk side av grensa til Russland synes bokstavelig talt å være et "grenseland", ved fri tolkning av informasjon fra den grenselokale sida www.varanger.ru av 05.03.13 om grensesamkvemet. Det tør være kjent på nordnorsk side utenom stats- og partiapparatet at Finland praktiserer åpenhet, og at situasjonen i Norge ikke akkurat gir samme utviklingsmuligheter til de nordnorske grenseprovinsene, eller "Norges bakgård". Mens det fra Russland til Finland ble gitt 1,2 millioner visa i 2012, økning 8%, var tallet til Norge 52 000, reduksjon 5%. Ifølge .varanger.ru foretrekker russlendere tilrettelegging, gjenkjenning og trygghet i valget av reisemål. Det spørs om det ikke er for seint nu å begrense tilbakegangen i norsk produksjon bare ved å innføre åpenhetsreformer innen byråkrati og informasjon. Kan hende kan landet likevel ikke lenger konkurrere på de kriteriene russlendere har for valg av land å legge igjen penger. Ei litt større smule av kaka kunne likevel vår provins ha fått ved å ha prioritert utvikling av eget sivilt samfunn fremfor "nordområdepolitikk", "brohode mot Nordvest-Russland" (og angrep mot fremmede land). Den siste parentesen som redaksjonell fritenkt utledning, ikke avtalt med "Nordnorge-gruppa".

Statistikken finnes her

 

 

JANUAR 2013
Godt Nytt År
С Новым Годом и с Рождеством  (Норвежский текст)

Det Herrens År 2012 er historie, og vi som leser dette er glade for å ha overlevd, men vi skal også huske de som ikke har det. Mange umistelige personer i våre samfunn er gått over i historien, noen altfor tidlig, med altfor mye fortsatt ugjort.

Vi nordinger som utgjør en grenseprovins på hver vår side og måte takker våre respektive stater med sin stedlige øvrighet for den nåde som er vist oss undersåtter i enda ett år. Samtidig tør vi forvisse hverandre om at våre «liv er landets grense» ifølge «Sang til Vardø» av Nordahl Grieg. Vi tør legge litt mer enn det offisielle i det, uten å si for mye. Men det kan rekke langt utover grensekommunene i Russland, Norge og Finland.

Med et nytt år 2013 er håpet som i foregående århundrer å få videreføre våre lokalsamfunn gjennom kombinasjonen av varianter av vår nasjonale arv, med trekk fra nabokulturene. I en viss grad gir dette en egen nordlig identitet. Og identitet og gjenkjennelse i nærmiljøet er viktig for å unngå fremmedgjøring. Samfunnsvitenskapen har forlengst påvist følgene av mistilpasning, for samfunn og individ. «Mennesket er hjemmefra, og skal være hjemme» ifølge Hamsun.

I dagens virkelighet får det tilpasses det nye skillet mellom fysisk og mental plassering, som teknologien har gjort mulig. Men det er et håp om at flest mulig nordinger er «hjemme». Det får ikke tolkes som reiseforbud eller moralsk forpliktelse til å «ofre seg». Tvert om er det nyttig å hente impulser og ha evne til å lære av andre. Det får heller tolkes som et hint til ‘den Gud har gitt et embete som han også har gitt forstand’ om å være åpen om hvilke lokalsamfunn som skal være over terskelen for fungerende samfunn. Det er jo en kjent sak at mange har forlatt lokalsamfunn som ikke lenger gir moderne bekvemmeligheter. De som vil kan sette seg inn i hvor lavt vi «scorer», da det ikke er poenget i dette budskapet. Det er ikke lurt i lengda å gi illusjoner om «satsninger» eller «prioriteringer» eller «politikk», hva enten det kalles «nordområde» eller «sørområde» eller sektorer. En ideologi som finnes i visse stater er at «det er tanken som teller», noe som i de fleste samfunn blir forstått som direkte absurd. For folk er det resultater som teller.

Siden verdens største land har sin nordvest-flanke her er det verd å markere at de først 20 årene som suveren stat har gitt økt effektivitet, som er et grunnlag for økonomisk vekst. Den har kommet de siste årene, også til nordområdene.

Mens eksempelvis Murmansk-regionen i 1995 lå langt bak nabofylkene i vest; Lappland, Norrbotten, Finnmark, ligger den nu langt foran på brutto regionalprodukt pr innbygger. Det vises i Murmansk by. De øvrige tre regioner har nærmet seg hverandre. Murmansk er også del av en stat som tar vare på egen kulturarv, og som dermed er en naturlig magnet i forhold til naboprovinsene. For interesserte er det likevel fyldig informasjon fra uavhengige kilder om de negative utviklingstrekkene mht fri meningsdannelse. Men kanskje er det en del av det bildet som avtegner seg på den nordlige halvkule, av det påbegynte århundret som innskjerpingas århundre, med symptomer som at det blir mindre sannsynlig at statsledelse taper valg. I noen stater velges ikke engang øverste statsledelse.

Når det gjelder eget nærområde Finnmark har vi en del privilegier, som utsikt, areal, og nærhet til utlandet, med kvalitetsprodukter, tjenester og nevnte kultur. Rett nok rekker TV-signaler idag fra f.eks Russland som sender kultur og filmer på eget språk langt utover Finnmark, men det er ikke helt det samme som å kunne være der fysisk.

Denne korte hentydninga til de store trekk og vår del av verden oppsummeres kortere til et ønske om samfunnsbevaring, demokrati og åpenhet, og at både valgt og ikke-valgt øvrighet tør lære av hverandre. Fra det uavhengige Russland er det ikke minst avståelsen fra å gå til krig mot fremmede stater. Denne avståelsen kom naturlig etter at innsatsen i Afghanistan til Unionen av Sosialistiske Rådsrepublikker vel bidro til selve unionsoppløsninga 25 desember 1991. Med ønske om også et fredfylt år som kan gi undersåttene i våre provinser grunnlag for tillit til at valgt eller ikke-valgt øvrighet i våre hovedsteder representerer eget folk, og ikke bevisst eller ubevisst styrer mot avgrunn og regimefall, og at kunnskap får råde over mening.

Sjøl om noe av dette er helt urealistiske ønsker, er det lov å håpe, og at noen tør..

Godt Nytt 2013de år!

-----------------

АРХИВ актуальных дел

MARS 2012
"NORDNORGE-gruppa" i "utakt" med utviklinga

Det siste tiåret har stått i sentraliseringas tegn. Også norske regionale frihetsgrader er redusert. Regionale initiativ og interesser kan bare fremmes om det først er innen tillatte doktriner fra sentralmyndighetene. Regional politikk blir redusert til filial av sentralmakta. Folkevalgte i provinsene blir bundet på hender og føtter i lovverk og disposisjonsrett. Den høyeste legitimitet blir konkurransen om å vise lojalitet oppover i systemet.

Konformitetspresset gjelder øvrigheta sine utplasserte myndighetspersoner helt ned til lokalt og mikro-nivå, gjennom den politiske kommandostrukturen. Dette skjer paradoksalt nok samtidig med at nasjonalstaten nedbygges som beslutningsnivå. Ei tolkning er at denne sentraliseringa er en desperat reaksjon på presset mot nasjonalstaten. Og refleksen er typisk nok å presse videre nedover.

 

"NORDNORGE-gruppa" har erkjent at forholdene for åpen opposisjon innsnevres. På et samrådsmøte 27 mars kom det derfor ingen ønsker om å "stikke hodet frem" i løpet av 2012. Varen som gruppa har synes lite salgbar. Lekkasjer fra kilder i embetsverket i "systemet" indikerer snarere ei tilstramning, i motsetning til tidligere politikerprat om åpenhet og demokrati.

 

Nordområdepolitikk blir ".. sentralmyndighetene sin styrkedemonstrasjon i å sette agenda", ifølge grenselokale kilder under 'detaljer' i www.varanger.ru pr 24 mars. Det er verken nytt eller særnorsk, men viser i et så lite land som Norge, med liten plass til ulike meninger, tydelig motsetningene mellom nordnorske interesser og staten sine. Nordnorske interesser i åpenhet og utvikling står mot de sørnorske interessene i kontroll og nordområdepolitikk. Nordnorske interesser er også å ha et godt forhold til nabolandet Russland. Dessverre synes ikke nordnorske interesser å bli ivaretatt sjøl innen såkalte regionale virkemidler. Ett eksempel med samme kildehenvisning er Kolarctic-samarbeidet, som ifølge EU skulle fremmet de regionale interessene i nord. De norske sentralmyndighetene bruker de få midlene i dette programmet til å støtte statlige satsninger. De grenseregionale og -lokale effektene hindres dermed også der.

 

 

OKTOBER 2010

Ratifiseringa av sjøgrensa i Nordishavet usikker:

Som "Nordnorge-gruppa" har konstatert allerede før prinsippavtalen ble inngått i Oslo 27 april er flere fagråd og forretningsinteresser i Russland kritiske til "å gi bort" store deler av det nuværende fellesterritoriet i Nordishavet. Etter at avtalen ble signert av utenriksministrene 15 september gjenstår kun ratifiseringa i Statsdumaen med påfølgende formalia. Imidlertid har kravet om at Dumaen må avstå fra å ratifisere avtalen fått tilslutning fra flere hold.

   Sist behandlet den regionale Dumaen i Murmansk saken 18 oktober. Høringsmøtet inkluderte fiskerikontrollen i Nordvest-Russland og representanter for fiskerinæringa. Fiskeriunionen i Nord V. Nikitin påpekte at en avtale vil true fiskeriene i vestlige deler av Nordishavet, men konstaterte at ei rekke høringsuttalelsene fra fiskerinæringa ikke var tatt hensyn til i avtalen, og at denne derfor ikke må godkjennes i nuværende form. Ressurskomiteen i fylkesparlamentet støttet fiskeriinteressene og anbefaler fylkesdumaen å henvende seg til den føderale russlandske ledelsen i saken.

 

APRIL 2010

Som følge av våre tidligere meldte oppmykninger mellom stormaktene blir sjøgrensa mellom statene Norge og Russland avtalefestet om kort tid. 40 år med felles havområde i Nordishavet går dermed mot slutten. Grensefastsettelsen er likevel bare positiv. Også for "Nordnorge-gruppa" vil dette i løpet av omtrent ett år kunne tillate åpnere men mer moderert samfunnsdeltakelse på norsk side.

 

JULI 2009:

Som følge av oppmykning av forholdet mellom USA og Russland etter møtet mellom landenes statssjefer forventes reformer innen respektive informasjons-systemer, som igjen regulerer rammene for grenseregionalt samarbeid mellom Russland og småstater i amerikansk sektor. Dette øker uvegerlig det nordnorske sivile samfunnets utviklingsgrunnlag.

 

JANUAR 2009:

Ved inngangen til 2009 er utsiktene til økonomisk utvikling ved hjelp av olje- og gass-ressursene svekket i et kort- og middels langt perspektiv. Fiskeri, turisme og nærhet til den store russlandske økonomien gjenstår som nordnorske interesser. Avklarte og gode nabolandsforhold til Russland er dermed vesentligst i nordnorsk interesse. Et autonomt forhold til naboland er foreløpig umulig, og synliggjøring overfor sentralmyndighetene av også deres interesse i dette er dermed nødvendig. Videre reindyrking av forskjellen mellom de nordnorske interessene i åpenhet og de sørnorske i kontroll og begrensning, tjener dermed ikke nordnorske kortsiktige økonomiske interesser.

 

 

 

мурман